Trangt i oktoberfjellet

Mange jegere har ei hagle uten å vite sikkert hva slags trangboring det er i løpene. Enda flere har nyere hagler med choker til å skru ut og bytte, men har aldri prøvd å løsne dem. Ofte sitter den choken i løpet som var plassert der da hagla ble kjøpt. Det kan fungere utmerket, men du mister muligheten til å tilpasse skuddbildet etter forholdene.

Trangboringen er som navnet antyder et trangere parti ved munningen av hagleløpet (innsnevring). Selve løpet på en 12 kalibret hagle måler vanligvis rundt 18,5 mm i diameter innvendig, mens de siste centimeterne mot munningen danner en innsnevring på inntil én millimeter.

Ved full trangboring er diameter ved munningen omkring 17,5 millimeter. Selv det som kalles sylinderboring har egentlig en ørliten klem.

Tettere haglsverm

Funksjonen til trangboringen er å få haglsvermen til å holde seg mer samlet slik at du oppnår god nok hagltetthet for skyting på vanlige jakthold. Løp med minimal trangboring brukes omtrent utelukkende i konkurranseskyting, blant annet i skeet, der holdene er svært korte, og man ønsker en så vid haglspredning som mulig.

Full trangboring er ønskelig under jakt på hardskutt vilt og der holdene kan strekke seg noe, slik som jakt på and og gås.

Det som definerer om en trangboringsgrad er full eller halv er ikke de fysiske målene i børsa, men skuddbildet som løpet leverer på en gitt avstand. Full trangboring er definert ved at 70% av haglene skal treffe innenfor en sirkel med 75 cm i diameter på 35 meters hold, mens ved sylinderboring skal 40% av haglene sitte innenfor sirkelen. Dette er en teoretisk tilnærming, og de fleste choker avviker fra disse resultatene i praksis. Patrontypen det skytes med har vel så stor innvirkning på spredningen som trangboringsgraden i pipa.

Løse choker

De fleste nyere hagler har muligheten til å bytte trangboring, ved at det er skrudd inn en liten stålsylinder i munningen. Denne kalles choke, som på engelsk betyr kvelning. Chokehylsen på jakthagler er vanligvis ca. 5 cm lang, og det er her trangboringen i løpet befinner seg. Derfor kan du endre løpets trangboringsgrad ved å bytte choke.

Choken har små spor ytterst som skifteverktøyet griper i, og er i tillegg kodet med små hakk for å vise hvilken trangboringsgrad som sitter i børsa. Dette står som regel skrevet på hylsekroppen også. Ett hakk betyr full choke og fem hakk viser sylinderboring.

Selv om du er fornøyd med de chokene som er skrudd i løpene, lønner det seg å skru dem ut innimellom. Sitter choken i lenge nok uten puss, vil det bygge seg opp kruttslam som til slutt gjør choken umulig å løsne. Da må du i verste fall til børsemaker for å kunne bytte.

Patronvalg

Dersom du velger en full trangboring må du vite hva du putter i kamrene. De fleste haglpatroner av vismut, sink og kompositthagl (blanding av tunge metaller og plast) er greie å bruke. Vær på vakt mot alle legeringer med jern. Mange produsenter har en egen gradering av chokene for stålhagl. Da kan ½ chokesylinderen være merket med for eksempel tre stjerner og tre hakk i kanten, samtidig som det er skrevet STEEL: full choke. Det er viktig å følge disse anvisningene, da for kraftig innsnevring fører til farlig høyt gasstrykk ved bruk av harde hagl som stål og wolframlegeringer (Tungsten).

Det er i dag mange gode haglmaterialer å velge mellom. De forskjellige materialene krever litt ulik oppbygging av patronen, og dette resulterer i at skuddbildene varierer mye. Hvis du har en hagle med fast trangboring, kan du ved å prøve noen forskjellige patrontyper oppnå betydelig forskjell i spredning. En mild patron med vismuthagl kan gi åpne skuddbilder, mens en kraftig patron med hagl i wolframlegering (f. eks. Hevi-shot) kan skyte samlede svermer. Plastkoppene til den siste hagltypen er svært stiv og bidrar til et trangt skuddbilde. Hvis hagla er av det eldre slaget bør du spørre en børsemaker om den tåler denne type ammunisjon.

Test selv!

Det å testskyte hagla på papp gir mye informasjon. NJFFs medlemsbutikk selger en testskive med en rypefigur. Det går også an å kjøpe en rull med papirduk eller en rull gråpapir til formålet. Papirduken stiftes fast til en enkel ramme i passe lengde. Tegn et siktepunkt med en sprittusj midt på skiva. Skritt opp ønsket avstand og fyr løs. Prøv helst tre forskjellige avstander, så får du et inntrykk av hvordan haglsvermen endrer seg med avstanden, gjerne på 15, 25 og 35 meters hold.

Treffpunkt

Plasseringen av haglsvermen avslører haglas tilpasning. Sitter svermen litt forskjøvet oppover er alt i skjønneste orden. En fugl i flukt er større enn siktpunktet, og vil naturlig havne midt i svermen. Dessuten skytes ofte stigende fugl. Hvis treffpunktet ditt er for lavt, kan du lide av siktestress. Du klemmer deg ned på kolben, finsikter og drar av skuddet med ett øye lukket. Prøv igjen der du står avslappet med hagla senket, løft og skyt i én bevegelse. Trolig bedrer det seg noe. Husk å ta hensyn til dette om du skyter på sittende fugl i fjellet også. Treffer haglsvermen konsekvent til siden, bør du få sjekket tilpasningen av hagla hos en børsemaker.

Rypefiguren er skutt med full choke på 25 meters hold. Patronen var Venatum 32 gram vismut nr. 6 i kaliber 12. Her er det mer å gå på ut over 30 meter.

Spredning

Spredningen er diameteren på haglsvermen. En åpen choke gir en passe stor sverm på korte hold, mens en trang choke gir samme spredning på lengre hold. Når du står med hageslangen og vanner blomstene er dette godt synliggjort. Strålen er svært smal nær munnstykket, og blir større jo lenger avstanden blir. Hvis du treffer valmuene med den smale spruten nær munnstykket fyker kronbladene av. For å bøte på dette, vrir du på munnstykket så strålen sprer mer. Det tilsvarer en åpen choke som er egnet når rypene letter ”mellom støvlene dine” tidlig i jakta. Men da blir det jo knapt vått på bortsiden av bedet, og du justerer strålen så petuniaen der borte får nok vann, som med full trangboring. Da er du rustet til sky oktoberryper!

Her samme hold og patron, men med en åpen sylinder choke. Holdet bør ikke strekkes særlig lenger med denne choken.

Dekningsgrad

De færreste hagle- og patronkombinasjoner leverer helt jevne skuddbilder der alle haglene sitter like langt fra hverandre. Sjekk skuddbildet og se om du finner mange knyttneve store områder i svermen uten treff av hagl. Det skal godt gjøres å ikke finne noen, men nærmer det seg 10 slike områder, bør du kanskje prøve en annen patrontype. Men ikke avsi dom over patronen etter bare ett skudd, da dette kan variere mellom patroner i samme eske. Prøv også en annen choke i løpet før du evaluerer patronen.

Effektiv skuddsone

Den effektive skuddsonen er en balanse mellom svermens diameter og dekning av hagl i målet. Svermens effektive sone er fra det holdet haglsvermen er vid nok til å gi et sannsynlig treff, til det holdet der haglenes innbyrdes avstand blir for stor, eller dekningen blir for liten. Ved å velge en trangere boring flytter du svermens effektive sone lenger fra deg. For oktoberjakta kan du godt velge en kombinasjon av choke og patron som gir rundt 60 cm spredning på 25 meter hold. Den vil øke til ca. 1 meter på 35 meters hold. Da har du en effektiv sone ut over 30 meter. I mange tilfeller samsvarer dette med full choke, men her er det viktig å bruke skjønn. Husk at skyting på kort hold med trang choke kan gjøre viltet ubrukelig som mat.

 

Chokevarianter

Tabellen viser noen betegnelser på utskiftbare choker.